Enkelte har i den senere tid reist spørsmålet om borettslag har blitt en mer utrygg boform. Midt i november offentliggjorde Fokus Bank en undersøkelse utført av Sentio der 40 prosent svarte at deres holdning til borettslag var blitt dårligere i noen eller stor grad det siste året. Mye tyder likevel på at av landets nærmere 8.000 borettslag, med til sammen vel 340.000 boliger, er det kun et forsvinnende lite antall som føler seg berørt av de negative medieoppslagene.

Det store, store flertallet av dem som vitterlig bor i borettslag, opplever tvert i mot borettslaget sitt som en god og trygg boform og en bunnsolid måte å eie bolig på.

Vi i Norske Boligbyggelag er de første til å beklage at liberaliseringen av borettslaglovgivningen i 2005 også har gitt som resultat at enkelte useriøse utbyggere kom på banen og misbrukte borettslagsformen til å skape gjeldsfeller for enkelte. Men disse lavinnskuddsprosjektene utgjør en svært liten del av de mange tusener velfungerende borettslag i landet vårt.

Problemlagene har vært etablert og solgt av utbyggere som har hatt som mål å hente ut størst mulig fortjeneste i prosjekter hvor kvadratmeterprisen har vært svært høy sammenlignet med markedet for øvrig, med svært lave innskudd og ditto høy fellesgjeld. Ofte har fellesgjelden vært avdragsfri i starten. Problemet er at i løpet av få år stiger felleskostnadene kraftig. Når dette også faller sammen med sterkt økende renter, har enkelte av disse prosjektene fått problemer.

Et borettslag tilknyttet et boligbyggelag er generelt en meget solid låntaker og har ingen problemer med å betjene sin fellesgjeld. Hvis en andelseier ikke betaler sine månedlige felleskostnader, vil andelen bli solgt på tvangssalg eller ved frivillig salg. Borettslaget har en lovbestemt panterett på til sammen to ganger grunnbeløpet i folketrygden. Det utgjør i dag ca 140.000 kroner. Dette er normalt mer enn nok for å dekke andelseiers manglende betaling. Dersom legalpanteretten likevel ikke skulle være tilstrekkelig, har de aller fleste tilknyttede borettslag en ytterligere sikkerhetsordning.

Formålet med Borettslagenes sikringsfond er å dekke tap som følge av manglende betaling av felleskostnader fra andelseiere i borettslaget. De fleste borettslag tilknyttet Norske Boligbyggelag er medlemmer av dette fondet, eller annen sikringsordning. Dette bidrar til å sikre borettslag tilknyttet Norske Boligbyggelag som en trygg eieform.

Vi i NBBL mener at den norske borettslagsmodellen har vært, og fremdeles er, en god måte å organisere eierskapet på i konsentrert bebyggelse. Og andre undersøkelser enn den som er nevnt innledningsvis viser at når vi spør folk som bor i borettslag, så sier den store majoriteten at de fremdeles opplever borettslag som en trygg boform, også etter den medieoppmerksomheten som i den senere tid har vært omkring lavinnskuddsboliger.

Borettslag har i landet vårt gjennom flere tiår vært en suksess med tanke på å gi gode boliger til folk flest. Vi tror modellen vil bevise sin levedyktighet i mange, mange år framover. Det er ikke borettslags-modellen det er noe i veien med.

Av Ralph Norberg, 08.12.08